Jeg leste vel en av Linn Ullmanns første romaner for noen år siden. Hennes debutroman “Før du sovner” kom i 1998. Det har gått noen år og noen bøker siden da. Ullmann er en kritikerrost forfatter, og etter å ha lest hennes siste roman “Det dyrebare”, forstår jeg det godt.
Boka handler om en forsvinning, om en forfatter med skrivesperre og hans familie. En ung jente, Mille, forsvinner etter en 75-årsdag hos hovedpersonenes mor/svigermor; Jenny. Det tar to år før man får svar på hva som skjedde. Mille er dagmamma hos familien Dreyer/Brodal. Jon Brodal, forfatteren, er notorisk utro, men det han plages mest av er sin store skrivesperre. Siri Brodal, Jons kone, eier restauranter og jobber hardt for å få familieøkonomien til å gå i hop. Hennes mor Jenny, har også begynt å drikke igjen, etter mange år som tørrlagt alkoholiker.
Gradvis rulles mysteriet opp. Vi får et godt innblikk i hva en slik forsvinning gjør med de berørte. Om hemmeligheter, ting som ikke sies, om hvor vanskelig det er å nå frem til andre mennesker. Et tema som Ullmann belyser i denne boka er om det går an å nå inn til andre mennesker. Og om hvor vanskelig det kan være.
Ullmann skriver godt. Hun har et rytmisk språk. Det er noe Bergmannsk over det, men hun er jo en Bergmann, kommer jeg på, da jeg får den følelsen.Vi hopper frem og tilbake i tid, men det er ikke noe problem, når man først har fått tak i tråden. Boka er lettlest og spennende. Jeg jager videre gjennom de 389 sidene for å se hva som skjedde med Mille, hva som skjer med Jons roman, hva som skjer med dameaffærene, om Siri oppdager dem, om hvordan det går med Jenny og barnebarnet Alma.
Ullmann skriver med litt humor, men selv synes jeg den drukner litt i det tunge, det mørke, det dystre. For dette er ingen lystig roman. Det er en roman med litt besk smak. Hun tar for seg vanskelige temaer, men alt i alt synes jeg hun lykkes godt, selv om hun ikke ender opp med en løsning på livets vanskeligheter. Men det kan vel ikke forventes av en roman? Den gir uansett mye å tenke over.
Anbefales.
Linn Ullmann: Det dyrebare
Oktober, 2011.
Jeg har aldri lest noe av Linn Ullmann, men har jo registrert at hun har fått nokså gode kritikker, og jeg tviler ikke på at jenta kan skrive. Jeg kunne godt tenke meg å lese denne, iallefall etter å ha lest din anmeldelse Arte
Ha en fin uke og en go’klem sendes nordover til deg
Ja, det er verdt det, Leyla.:) Takk for besøket igjen og goklem tilbake i den fine uka di.:)
Den første boka hennes, er den jeg husker best. Den tok for seg et tema man ikke snakket så mye om. I det minste ikke da. Synes også å minnes boka “Nåde” men kanskje jeg blander inn en annen forfatter nå? Jeg likte “Den dyrebare” som du her skriver om, også. Kanskje bedre språk nå?
En bok jeg vil anbefale til andre, helt klart
Heisan Hilde! Ja, hun har skrevet “Nåde”. Det var vel også en av hennes første…
Jeg er veldig glad for disse anmeldelsene dine
De er gode!
Jeg husker når jeg leste den første av Linn og særlig husker jeg hvor/når blir en kvinne klar over at hun ikke elsker sin mann.
Denne du skriver om står på ønskelisten, kanskje på tide å kjøpe skjønt jeg låner mest på biblioteket (ikke mer hylleplass hos meg)
Tusen takk Lisen for veldig hyggelige ord.:) Så godt å høre at du liker dem.:) Ullmann tar opp allmenne men vanskelieg temaer , ja. Var det i den første boka hennes hun beskriver det du nevner? Hos meg er det også sånn at det e rmangel på hylleplass. Klarer ikke la være å kjøpe noen, men låner en del også.:.)
Kanskje jeg skulle be deg anbefale meg EN bok som jeg kan ta med til Altea. Den må ikke veie tungt! og helst være lettlest. ??
Hei Lisen. EN bok? Vanskelig, det er så mange gode.. Men en lettlest, feeelgoodroman, er jo Cecilia Samartins La Peregrina feks.. ??
Fin anmeldelse Arte
Har jo begynt på boka men stoppet opp,
gleder meg til å lese videre
tror den er god
Hei! Takk for det, Sirenia. Ja, du må bare fortsette å lese- det dyrebare..:)
javisst får jeg lyst til å lese romanen, en gang… tusen takk, Arte!
Velbekomme, Carpe.:)